Barn og unge som pårørende

Det er vanlig å bli bekymret hvis noen du kjenner er på sykehus, enten det er mamma, pappa, søsken eller en annen du kjenner. Når vi er lei oss for noe kan følelsene vise seg mer enn vanlig.

For eksempel kan man bli litt fortere sint eller gråte lettere. Eller kanskje man ikke føler seg noe annerledes? Kanskje du kjenner igjen noen av disse følelsene? De er alle vanlige og ikke noe å skamme seg over.

Konsentrasjonsvansker 

Noen kan oppleve at det er vanskelig å konsentrere seg på skolen, vanskelig å huske hva som blir sagt eller hva man leser, eller ikke får med seg beskjeder.

Sinne 

Når den man er glad i blir syk, kan man føle at man er litt sint på den som er syk. Kanskje synes man det er bra at den syke er på sykehus og blir passet på og får hjelp. 

Sjalusi

Det er også vanlig å føle sjalusi fordi den som er syk får så mye oppmerksomhet. 

Skyld

Noen føler skyld og lurer på om noe man har gjort eller sagt er grunnen til sykdommen. Men da skal du huske at ting ikke skjer bare fordi man ønsker eller tenker noe. Ingenting du har sagt eller gjort er skyld i dette! 

Å tenke på seg selv

Noen kan tenke at det er egoistisk å tenke på seg selv. Men det er helt vanlig å lure på hva som skal skje med en selv eller andre i familien når noen er syke. Plutselig vet man ikke hva som skjer, veldig mye blir usikkert og det kan være vanskelig å planlegge. 

Som før

Noen synes det er rart at de ikke kjenner seg annerledes. Men da skal du vite at det er vanlig også.

Tilbake til hovedsiden for barn og unge som pårørende

Når en nær pårørende blir syk, som for eksempel mor, far eller et søsken, kan hverdagen til barn og ungdom bli endret og preget av bekymringer. Barn er gode observatører av omgivelsene. De gjør sine egne tolkninger av endringene.

Barn som mangler informasjon kan ha fantasier om sykdommen til den pårørende som er verre enn virkeligheten. Noen kan til og med gi seg selv skylden for sykdommen. 

Det er viktig å snakke med barnet eller ungdommen og få vite hva det tenker om situasjonen. Ved å informere barn og ungdom om sykdom og behandling, kan de lettere mestre familiens nye situasjon. 

Husk å være ærlig og konkret når du informerer og svarer på spørsmål. Barn reagerer forskjellig på de ulike alderstrinn, og må få informasjonen tilpasset alderen. 

Barn og ungdom kan også ha behov for å snakke om hva de skal svare, når andre i nærmiljøet spør.

Kontakten med den som er syk

Generelt kan det være viktig at barn og ungdom så tidlig som mulig kommer på besøk på sykehuset. Hvis det er vanskelig å få til på grunn av lang reisevei eller annet, kan det hjelpe og høre stemmen til den syke på telefon.

For at barn bedre skal forstå hvor den syke er, går det an å sende bilde fra sykehuset, avdelingen og/eller av den syke.

Respekt for barnets/ungdommens valg

Selv om det anbefales at barn/ungdom kommer på besøk, må de ikke tvinges til noe de ikke har lyst til. Gi barnet den tiden det trenger. Barnas valg skal alltid respekteres, det må bekreftes at de ikke er "dumme eller slemme" selv om de ikke vil. Kanskje de vil komme ved en senere anledning.

Når barn/ungdom informeres, har de ikke alltid så mye å spørre om. Det er viktig at de får regulere selv hvor mye de vil snakke eller delta. Vær oppmerksom på de tidene når barn vanligvis pleier å fortelle noe om seg selv, for eksempel når de kommer hjem fra skolen eller når de legger seg om kvelden.

Informasjon til nærmiljøet

Vi anbefaler alle å informere helsesøster, skole og/eller barnehage, slik at barna kan bli sett og ivaretatt i en vanskelig situasjon.

Besøk på sykehuset

Barn og ungdom som kommer på besøk, bør forberedes på hvordan den syke har det og litt om hvordan det ser ut på avdelingen.

Vi anbefaler pårørende å:

• Si i fra til personalet på forhånd når dere planlegger at barnet kommer på besøk.
• Forklare om sykdommen og behandlingen på en lettfattet måte, ved å fortelle barnet om hva som har skjedd, hvorfor den syke for eksempel er operert osv.
• Forberede barnet på eventuelle endringer i utseendet eller annet.  
• Forklare utstyret som er ved sengen, for eksempel intravenøsslange, urinkateter og scoop.

Det anbefales korte besøk av gangen, og barnet må selv få bestemme om de vil stå i døra eller være nær sengen, om de vil være der ett minutt eller lenger. Noen trenger ekstra lang tid på å bli trygg på nye omgivelser. Det anbefales at de blir fulgt av en voksen de har tillit til, som har tid til å være sammen med dem.  

Barn og ungdom ønsker ofte å bidra med noe og være til nytte. De kan ta med en tegning eller et bilde av seg selv og få delta med å hente et glass vann, noe utstyr eller lignende.

Barn og ungdom kan kjede seg på sykehus. De fleste avdelinger har noe tilbud av leker, spill eller tegnesaker. Spør personalet.

Er barnet/ungdommen syk med en smittsom sykdom, har forkjølelse med feber eller har magesyke, vannkopper eller meslinger, kan det ikke komme på inn på avdelingen pga. fare for å smitte pasientene.

Tilbake til hovedsiden for barn og unge som pårørende

Les også:

Rettigheter når mor eller far er syk

10 tips for å snakke med barna

1. Stol på deg selv

Du vil finne din personlige måte å snakke på og gi støtte til dine barn gjennom vanskelige tider. Selv om du kanskje ikke helt klarer å beskytte dine barn så mye som du ønsker, kan du hjelpe dem til bedre å mestre livets vanskeligheter. Bare gjør ditt beste!

2. Ha tillit til ditt barns evne til å forstå og til å takle tingene

Vær trygg på ditt barns styrke og utholdenhet.
Nedenfor er det flere råd/tips om hvordan du bør forberede deg på å snakke med barnet ditt slik at din åpenhet kan styrke barnets evne til å mestre.

3. Vær tilgjengelig for barnet

Sett av tid til å snakke med barnet når det selv ønsker å snakke.

4. Skaff den hjelpen du trenger

Før du snakker med barna dine ønsker du kanskje å rådføre deg med familie og venner. Eller du kan snakke med en sosionom, prest, barnelege, sosiallærer på skolen, og/eller foreldre i tilsvarende situasjon. Du kan finne det nyttig å oppsøke bøker, nettsteder og støttegrupper *(se henvisning nedenfor).

5. Gå i gang

Du kan utsette å snakke med barna til du føler deg forberedt, men det er sannsynligvis best å ikke vente med den første samtalen alt for lenge. Barn kan merke når noe er annerledes. Hvis du ikke begynner å snakke, blir de bekymret.

6. Følg barnets antydninger

Oppmuntre barnet til å stille spørsmål. Gjør ditt beste for å svare på spørsmål på en enkel måte. Prøv å ikke overvurdere barnas alder, modenhetsgrad, evne til å forstå og behov for å vite.

7. Fortsett å snakke

Sykdom er en prosess og over tid vil det oppstå mange anledninger til å snakke om livet, sykdom, medisinsk omsorg og det å dø. Bruk disse anledningene til å gjøre det mulig for familiemedlemmer å snakke og å reflektere. Finn måter å ha en åpen kommunikasjon slik at barna kan stille spørsmålene sine og gi utløp for følelser og bekymringer.

8. Finn voksne som kan være dine støttespillere

Gi dem anledning til å være dine øyne og ører og til å informere deg om de har bekymringer for barnas tilpasning i forbindelse med sykdommen. Slike støttespillere kan være lærere, sosiallærere, helsesøstere, og foreldre til dine barns venner.

9. Kom i forkjøpet av en eventuell kronisk fase

Du kan komme til å leve lenge med sykdommen din, selv om det kan være vanskelig å tro den første tiden etter at du har fått vite at du har en alvorlig sykdom. Det kan komme tider hvor sykdommen avtar og blir mindre betydningsfull. Gjør ditt beste for å hjelpe familien din til å nyte disse gode tider.

10. Forutse usikkerhet og finn måter å takle den

Det kan oppstå situasjoner der du simpelthen ikke vet hva som kommer til å skje med deg. Det kan bli nødvendig for deg å si til barna dine: "Jeg vet simpelthen ikke:" Oppmuntre dem til å dele dine håp for fremtiden med deg og hjelp dem til fortsatt å leve og være kjærlig på tross av usikkerheten.

Tilbake til hovedsiden for barn og unge som pårørende

Les også:

Til foreldre og foresatte

Rettigheter for barn og unge som pårørende